Syv slag?

Det sies gjerne at en i gamle dager skulle bake minst syv slag med julekaker før julen ringes inn, men noen hadde også som tradisjon å bake 12 forskjellige typer kake og noen storgårder hadde 20 som minstemål.

På midten av 1800-tallet ble rørsukker og hvete mer tilgjengelig. Stekeovner, eller mer presist støpejernsovner, ble mer utbredt i husholdningene. Derfor ble småkaker laget av hvete og sukker og stekt i stekeovn (heller enn kaker stekt i jern eller med smult) populære på den tiden.

På midten av 1800-tallet ble også kaffeslabberas mer vanlig i Sverige. De ble en viktig møteplass for kvinner, som "konkurrerte" med mennenes kaffehus der damene i begynnelsen ikke hadde adgang. I den svenske boken "Sju sorters kakor" av Märta Holmgren fra 1945 beskrives begynnelsen av 1900-tallet som tiden da de syv sortene ble en nedre grense for hva som skulle serveres i kaffeslabberas (kafferep).

Det utviklet seg en etikette for gjennomføring av kaffeslabberas. Som Pippi sa: "Kafferep… jag?! Skrek Pippi och blev så nervös att hon började vattna Tommy istället för den rosenbuske som det egentligen var fråga om. O, hur ska det gå? Oj, vad jag blir nervös! Tänk, om jag inte kan uppföra mej!"

Hvis en vertinne serverte for få kaker kunne hun risikere å bli ansette som gjerrig, og hvis hun serverte for mange kunne hun bli ansett som overlegen, skriver de i "Sju sorters kakor". I boken "Välkomna på kaffe" fra 1935 skriver Husmodern følgende: "Hvis det er vanlig et sted å tilby tolv varianter, så tilby tolv, hvert samfunn har sine egne lover, det samme har verdensbyer som Paris og London... Men vi vil ikke råde noen til å tilby færre varianter enn de andre damene i området" (vår oversettelse)

Så kanskje er det den svenske skikken som har spredd seg til Norge?

I Norge sies det gjerne at tradisjonen med syv slag kommer fra den første norske kokeboken. Nå fant ikke vi spor av det i "Lærebog i de forskellige grene af husholdningen" fra 1864, som vanligvis regnes som den første norske kokeboken, men uansett om det stod i en kokebok, eller ikke, så har nok skikken spredd seg blant folk via flere kanaler som et antall kakeslag som både er generøst og oppnåelig.